Velkommen til stustad.com
Avisutklipp stustad slekta: - Catrine Finsrud Stustad - Plukket 1700 snegler på en kveld.

av Hanne Austad 01.06.2015
DRAMMEN NYHETER hentet fra DTBB

Går til aksjon mot brunsnegler


TEST: Cathrine Stustad og Brede Holst har satt Konnerud på Norgeskartet med sin metode. Drammen kommune følger nøye med og støtter prosjektet økonomisk. Dersom det blir vellykket er tanken at aksjonen kan overføres til andre bydeler i byen. FOTO: HANNE AUSTAD

På to timer skal flere hundre beboere på Konnerud gå til kamp mot brunsneglene en gang for alle.

DRAMMEN: Dette er et pilotprosjekt, og den største aksjonen i sitt slag mot brunsnegler i Norge. En hel bydel skal dekkes og måten det skal gjøres på har fått navnet Konnerudmetoden. Og fagmiljøet følger med.

– Se her, dette er mask som vi har vært så heldige å få fra Aass Bryggeri, forklarer lederne for aksjonen, Cathrine Stustad og Brede Holst, i Konnerud hagelag.

De viser fram halvknust korn og avfall fra ølbrygging som skal teppelegges over hele Konnerud på onsdag ettermiddag. For det er nettopp denne gjærede væsken den stridige brunsneglen liker.

Rundorm
– Man kan også bruke gjærdeig eller vørterøl, og i deigklumpen legges Nemaslug, som består av bitte små rundormer som finnes naturlig i jordsmonnet der brunsneglene opprinnelig kommer fra, forklarer de to entusiastene.

– Det er viktig å understreke at dette er ikke gift, det er helt naturlig og ikke farlig for andre dyr, sier Holst.

Poenget med å bruke Nemaslug er at brunsneglene spisser sine syke og døde artsfrender og dermed blir hver eneste døde snegl et nytt åte i kampen mot sneglene. Og det gjelder å holde bestanden nede, for i løpet av sesongen kan én brunsnegl gi fire hundre nye snegler.

Onsdag, klokken 18.00 går altså startskuddet.

– Vi vet at det kommer mange, men vi vil ha med alle. Det er bare å møte opp på returpunktet der du bor, med bøtte, og gjerne en trillebår, og så vil alle få forklaring.

– Dette er enkelt og det blir morsomt, sier aksjonslederne.

 

 


av Rolf-Martin Hansen 13.06.2015
DRAMMEN NYHETER hentet fra DTBB

Plukket 1.700 snegler på én kveld


Tusenvis av snegler spiser seg gjennom norske hager og har blitt et stort problem å bli kvitt. Foto: FOTO: PRIVAT

Hver kveld er Cathrine ute i en til to timer og plukker flere hundre snegler. På det meste har hun funnet 1.700 snegler på én kveld. - Vi vasser i snegler, sier hun.

DRAMMEN: Klokken tolv hver kveld legger Cathrine Finsrud Stustad ut på sin faste runde i nabolaget på Konnerud. Med hodelykt på hodet jakter hun på de små, slimete og irriterende mordersneglene som de siste årene har innvadert hager og parker i store deler av landet.

Finsrud Stustad har på bare to år gått fra å plukke to snegler om dagen til å plukke 4-500 snegler i gjennomsnitt hver kveld.

– Problemet har eskalert noe voldsomt. Vi vasser i snegler. Jeg bruker cirka en til to timer på å plukke snegler hver kveld, sier hun.

Finsrud Stustad, som nå blir omtalt som «snegledama» i gata, innrømmer at mye av fritiden hennes går med til snegleplukking.

– Den ene kvelden plukket jeg 1.700 snegler. Det er ille det. Jeg bruker mye av fritiden min på dette og leter også utenfor min egen tomt, men det er fordi jeg vil bli kvitt disse dyrene, sier hun.

– Finnes ingen løsning på problemet
Det som nå har blitt en del av hennes og mange andres hverdag, ser ut til å være et evigvarende problem. Ingen har så langt klart å utrydde den plagsomme sneglearten, og skal vi tro ekspertene blir vi nødt til å belage oss på å leve med de slimete skadedyrene en god stund til.

– Det finnes foreløpig ingen løsning på dette problemet, men det man kan og bør gjøre er å gjøre det mindre attraktivt for dem. Fjerne skjulesteder, hageavfall og tett vegetasjon. Ustelte utearealer med høyt og tett gress er yngleplasser for sneglene, sier Erling Fløistad, forsker ved Bioforsk.

– Man kan også prøve biologisk bekjemping, men det begynner å bli litt sent på året for dette nå. Det burde man ha gjort for tre-fire uker siden. Biologisk bekjemping er lettest om våren når sneglene er små, og har dårlig virkning mot voksne snegler, sier Fløistad.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt sneglene

– Ta et tak og rydd i nabolaget
Han oppfordrer landets befolkning til å gå sammen om en felles dugnad.

– Forskning viser at det hjelper å fjerne sneglenes skjulesteder i hager og naboareal. Naboer og større nabolag bør gå sammen om å rydde i hagene og fjerne hageavfall. Det er dette som har størst effekt på sneglene, sier Fløistad.

Det er Finsrud Stustad enig i.

– Jeg har brukt første del av sommeren på å kjøre vekk alt av kompost og søppel på eiendommen. Hageavfall er den verste kilden til dette problemet. Sneglene koser seg noe innmarri der det er ustelt, sier hun.

LES OGSÅ: – Ta dem med en gang du ser dem

Kan bli sneglesommer
Årets milde vinter er dårlig nytt og betyr at vi vil kunne få se mange snegler i løpet av sommerhalvåret, skal vi tro snegleekspert Fløistad.

– I fjor var det mindre snegler på grunn av den harde vinteren, men i år har vinteren vært perfekt for sneglenes overvintring. Om det blir mer snegler i år avhenger av hvor mange egg som ble lagt i fjor høst, sier han.

LES OGSÅ: Betaler 100.000 for å ta knekken på brunsneglene

Slik blir du kvitt dem
Finsrud Stustad og Fløistad har følgende råd til bekjempelse av snegler:

– Jeg foretrekker å bruke Nemaslug som jeg blander med mel, øl og olje. Dette plasserer jeg ut i bokser som jeg har boret hull i. Om en snegle spiser dette middelet, blir sneglen som spiser kadaveret syk og kommer til å dø. Middelet får ringvirkninger. Det blir nesten som kanibalisme, sier Finsrud Stustad.

Nemaslug er ikke farlig for mennesker, dyr, planter, frukt eller grønnsaker.

– Det beste er å rydde og fjerne skjulesteder, kompost og tett vegetasjon. Særlig ustelte arealer hvor det er høyt og tett gress. Unngå dumping av hageavfall, sier Fløistad.

 

av Rolf-Martin Hansen 14.06.2015
DRAMMEN NYHETER hentet fra DTBB

Kommunen vil ikke bli med på «sneglekrig»


Drammen kommune har foreløpig ingen planer om å engasjere seg i snegle-saken. I stedet oppfordrer de innbyggerne til å gå sammen om en felles dugnad. Foto: FOTO: ROBERT MCPHERSON

Drammen kommune mener de har tapt kampen mot de invaderende mordersneglene. Nå overlater de ansvaret til innbyggerne.

DRAMMEN: Cathrine Finsrud Stustad på Konnerud er bare én av mange i Drammensdistriktet som de siste årene har blitt innvadert av de små, slimete og altetende brunskogsneglene.

Som omtalt i Drammens Tidende i går kjemper hun en desperat kamp mot mordersneglene, og plukker i gjennomsnitt 4-500 snegler hver kveld. Hun mener det er på tide at Drammen kommune kommer på banen og engasjerer seg i saken.

– Jeg synes Drammen kommune bør ta ansvar. De kan for eksempel dele ut Nemaslug til hageeiere, hjelpe til å spre informasjon og gjøre en innsats for å bli kvitt sneglene på de arealene kommunen selv eier og disponerer. For hobbybrukere er sneglemiddel kostbart og det er ikke alle som tar seg råd til det. Iallefall ikke til å jobbe utover egne hagegrenser. Kommunen har ansvar for å rydde på sin eiendom, og jeg synts det er frekt å kaste ballen til hageeierne og forvente at vi rydder for dem, sier hun.

– Noen få kommuner gjør en god innsats, og de fortjener en medalje, men jeg skulle ønske at også vi kunne følge deres eksempel, sier Finsrud Stustad.

– Har tapt kampen
Avdelingsleder i natur i Drammen kommune, Widar Tandberg, mener sneglekampen er tapt. Han sier kommunen ikke har tid eller ressurser til å delta i kampen mot mordersneglene.

– Jeg skulle gjerne hatt en hel hær til å gjøre denne jobben, men det har jeg ikke. Kommunen har ikke ressurser til å ta på seg denne jobben. Denne kampen er tapt, sier Tandberg som er utdannet biolog.

Dermed blir innbyggerne i Drammen nødt til å stå på egne ben og bekjempe mordersneglene på egenhånd.

– Dette er blitt et problem som har kommet ut av kontroll, en jobb som rett og slett er for vanskelig for kommunen å påta seg. Vi vil likevel oppfordre alle til å gå sammen om en felles dugnad. Det er viktig å gjøre en innsats i sin egen hage, sier Tandberg.

– Bare tull
Odd Smedsrud fra Re i Vestfold er en erfaren og kjent sneglebekjemper. Han har de to siste årene brukt mye tid på å finne ut hvordan brunskogsneglen kan bekjempes best.

Han mener Drammen kommune viser lite vilje til å sette seg inn i saken.

– Dette er bare tull. Det er viljen det står på, sier han.

Smedsrud har sammen med hjemkommunen Re engasjert seg stort i kampen mot sneglene. De har de tre siste årene gjennomført en rekke tiltak for å bekjempe de plagsomme brunskogsneglene.

Kommunen har blant annet delt ut penger til innbyggerne og velforeningene som har bidratt i sneglekampen, delt ut sneglemidler og hyret inn en egen «sneglekonsulent».

– Å vite at man har kommunen med på laget og at man ikke står alene, har stor symbolsk verdi for innbyggerne, mener Smedsrud.

– Kan gå på psyken løs
Ordfører i Re kommune, Thorvald Hillestad, er overrasket over at Drammen kommune ikke vil engasjere seg i sneglekampen.

– Snegleproblemet kan gå på psyken løs for alle og enhver. I Re kommune er vi nå inne i vår tredje sesong hvor vi prøver å gjøre en innsats sammen med innbyggerne, forteller Hillestad til Drammens Tidende.

Det første året forsøkte kommunen å motivere innbyggerne til å plukke snegler ved å belønne velforeningene med 200 kroner per kilo som ble plukket.

– Folk plukket mengder med snegler, flere hundre kilo. Dette kostet kommunen cirka 40.000 kroner, sier Hillestad.

– Var det verdt det?

– Ja, det var det, svarer ordføreren.

Fornøyde innbyggere
Hillestad, som har vært ordfører i Re siden 2001, sier kommunens engasjement i snegle-saken har blitt tatt godt imot av de 9.000 innbyggerne som bor i kommunen.

– De synes det er ålreit at vi bryr oss og engasjerer oss. Det er jo det vi ønsker. Å være en medspiller og støtte oppunder dette, og å motivere innbyggerne til å prøve å bekjempe sneglene selv om det kan virke nytteløst, sier Hillestad.