I BAKVENDTLAND

I bakvendtland der øst er vest og fem og to er ni
er alle barna sjelegla´når ferien er forbi.
De tropper opp på skolen for å ta et skippertak
med skolesekk på magen sin og lueskyggen bak.
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.

Den første timen pleier de å synge littegrann.
Da tar de siste verset av en sang de ikke kan,
og er det no´n som kan den skjenner lærer´n frykteli´,
og de må stå i skammekrok til timen er forbi.
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.

Og strever de med brøkregning og ikke får det til,
så kan de ta opp maten sin og spise hvis de vil,
har de loff med sirup på, blir lærer´n veldig gla´,
og skriver i anmerkningsboka: pluss og meget bra!
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.

Når tannlegen skal komme synes barna det er gøy,
for han plomberer tennene med knekk og syltetøy.
I hjemmelekse skal de bare synge trallala,
og varebind på bøkene får ingen lov å ha.
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.

Når barna første dagen går til skolehusets grind,
så starter de i syv´nde klasse når de skrives inn.
Så blir de flyttet nedover i klasser pø om pø
og går ut ifra første klasse dumme som et brød.
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.

Ja slik er det i bakvendtland, slik er det ikke her.
Her starter vi i første klasse alle og enhver
med skolesekk og varebind og sanger som vi kan,
blant annet denne nye vi har lært om bakvendtland..
For i bakvendtland, der kan alt gå an,
der er de like tøysete og rare alle mann.