NØTTELITEN

Nøtteliten bor i toppen av et tre,
han er aldri ferdig når han skal av sted,
han skal spise fire konglefrø og danse littegrann,
han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann.
"Nøtteliten," sier mamma "er du der?"
Nøtteliten svarer: "Neida, jeg er her."
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg.
Så brummer Nøtteliten: "Her er jeg."

"Nøtteliten," sier mamma, "du må gå.
Og vær snar og flink på skolevegen nå,
ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,
du skal sitte pent på stubben din til skoleklokka slår."
Nøtteliten svarer: "Ja da, ja da, ja,
men nå tror jeg jeg må stikke, ha det bra."
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg.
Så sier Nøtteliten: "Hei på deg."

Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp,
glemmer skolen og det hele, han gjør kast og sprett og sprell,
plukker mange fine nøtter, han er nøtteknekker selv.
Men så hører han at skoleklokka slår,
ifra tre til tre så bustehalen står,
og hopp og sprett og tjo og hei
og litt før den har ringt fra seg
så sitter han på stubben: "Her er jeg."