Utdrag i fra Historebøkene over Lier:

S T U S T A D

Stustad ligger i hellende lende ca. 230 meter over havet sør for Hennum. Grunnern består av sandmold.

Gården grenser i sør mot Hallingsstad, i vest mot Buttedals skog, og i nord mot Hennum og i øst mot Haugerud langs Hennumsveien.

Første ledd i gårdsnavnet er mannsnanet Stufr. Stustad, ble ryddet i vikingtida, men ble lagt øde etter svartedauen. Gården ble tatt opp av øde før 1612, Fra 1781 ble den brukt under Søndre Hennum, men i 1827 ble Stustad solgt fra, og fikk senee bnr. 3.

Areal og husdyrhold i dag.

Stustad. gnt. 145, bnr. 3: 60 mål dyrket mark, eng og korn. 30 mål skog. 12 kuer og 4 ungdyr.

Folketall:

1865: 5 bondefolk. 2 arbeidsfolk og 1. fatigfolk.

Matrikkelgården Stustad.

Stustad var ødegård i 1612 og kan i gammelnorsk til ha vært på 2 øyrebol. Skylda var i 1624 2lp. tunge og i 1646 og senere 4lp. tunge, Gården skattet i 1657 av 2 kuer, 2 kviger og 3 sauer. 1661: Ingen skog, Tiende 1666 av 3 3/4 tn. havre og 20 brugder lin. og 1690 av 2 1/2 tn. havre. 1723: Matr. nr. 158. steinjord, Skylda ble foreslått redusert med 1 lp. 1739: Ingen skog. 1805: Ikke skog. 1838: Under Søndre Hennum, nytt matr. nr. 150. Ny skyld for Stustad 4 ort 21 skil. 1865: 47 mål åker og dyrket eng på vesentlig skrånet mark med dels god, dels måtelig jord, Hamn med bekvem beliggenhet, men utilstrekkelig, En del dyrkbar jord i hamna, Tålelig atkomst, lettbrukt og gården er godt dyrket.

Offisielle oppgaver over dysdyrhold, utsæd og avling gjennom 200 år.

Høyavling 1723 - 3 lass, 1865 - 26 skpd.

Husdyrhold og utsæd ifølge folketellingen av 1865.

Gården var adelgods og tilhørte i 1624 Rosenkrantz og i 1647 Christoffer urne, om året etter makeskiftet til skattholderen Hannibal Sehested, Sehested gods kom under kronen i 1651, og ble i 1658 pansatt til Marselis, I 1702 ble det, på vegne av Chr. Gyldencrone, utstedt auksjonsskjøte på 4 lp. I Stustad til Amund Eriksen Gilhus. Innen 1707 ble gården visstnok makeskiftet til Paul Simonsen Justad, Han solgte i 1730 for 125 dlr. til Håken Larsen, som tok gården i bruk.

1) Peder, br. senest 1612-1623. Så overtok II) Karl, nevnt som bruker til 1648. Første gang i 1653 nevnes IIIa) Gunhild, br. Til 1662, og IIIb) Henrik Halvorsen, f. ca 1617, d. 1682. Henriks kone døde i 1687. Han brukte gården til omkring 1675. Så ble bygsla overtatt av IV) Christen, som var bruker til ca. 1690. Han hadde minst fire barn, hvorav det yngste het Helge, To av de andre barna døde visstnok mens de var små. Så ble gården tatt i brukt av V) Anders Nilsen , f. Ca 1666, d. 1728. g.m. Ingeborg Sørensdtr. Barn: Nils, Mari, Ellen, Eli, Erik. Det nevnes også to barn til, men det oppgis ikke noen navn. Det ene av disse døde vistnok kort tid etter fødselen, I 1730 utstedte Paul Simonsen Øvre Justad Skjøte for 125 dlr. Til VI) Håken Larsen, d. 1775, g.m. Anne Mikkelsdtr. Rype, f.1722, d.1796. Barn: Lars (se Ne. No. Hennum), Ambjørg, Berte (g.m. Bent Halvorsen Hennum), Håken (til Ne. No. Hennum), Erik (til Rype), Barbara. Han forpliktet set til å gi faren livøre og en skikkelig begravelse, samt å betale sine to brødre 65 dlr. Hver. Erik Kjøpte bruk II på Lyngås for 400 dlr. I 1758 og pantsatte da Stustad og Lygås for hele kjøpesummen. I 1764 solgte han begge gårdene, og samme året kjøpte han bruk II på Ne. No. Hennum. Dette bruket solgte han i 1767, etter at han i 1766 hadde fått festebrev på Rype, I 1773 overtok Erik så bruk I på Ne. No. Hennum, etter sønnen Lars. Stustad var i 1764 blir kjøpt for 400 dlr av VIII) Mads Povelsen på Strømsø, som straks hadde tatt pantelån på 200 dlr. I 1768 utstedte han skjøte for 400 dlr. Til IX( smed Lars Larsen Høgda på Tranbye-eie (se der). Han tok pantelån for hele kjøpesummen og måtte også pansette løsøre, bl.a. smieredskap, I 1769 solgte han for 400 dlr. Til X) Christoffer Leutholdt. Av barn nevnes Johanne Chrisiana, Maria og Magdalene. Han kjøpte Griserud og Verpet av Hårberg i 1771. I 1780 ble det utstedt auksjonsskjøte på Stustad, Verpet og Griserud for 580 dlr. Til XI) Johan Koth, som året etter solgte Stustad XII) Brynhild Chrisoffersen Hennum (se Søndre Hennum) Fra nå av ble gården brukt under Søndre Hennum i 46 år. Brynhild solgte i 1789 både Stustad og Hennum for 900 dlr. Og livøre til sønnen XIII) Jon Brynildsen (se Søndre Hennum). I 1827 ble Stustad solgt for 380 spd. Til XIV) Syver Eriksen Gjellebekk (se Ne. No. Sørsdal) En ladebygning var inkluder i handelen. Selgerens barn og svigervarn fraskrev seg odelsretten. Enka etter Syver Eriken, Larine Jensdtr., giftet seg i 1845 med Tollef Larsen Mørk, som samme året solgte Stustad i Østre Haugerud for 800 spd. Til XV) Jens Bårdsen Rød (se Østre Haugerud). I 1849 utstede han skjøte på Stustad for 600 spd. Til XVI) Jens Jensen Hallingstad. I 1853 ble gården pansatt for tilsamen 530 spd.

Han overdro i 1861 for 1200 spd til XVII) Torkild Olsen , f. 1815 i Rødenes, d. 1893. g.m. I Marte Haraldsdtr., f. 1821 på Sjåstad-eie, d.1861: Barn Ole; g.m. Anders, Olava Martine, Torkild gav sin svigerfar Harald Christensen livøre i 1861. Så overtok Sønnen XVIII) Anders Torkildsen , f. 1865, g.m. Olava Berntsdtr., f. 1865 på Foss-eie. Barn: Maren Thorvald, Borghild Kaspara, Asta, Marta, Jenny Olava, Johanne, Kristine. I 1905 ble det utsted auksjonsskjøte til XIX) Anders Gundersen Hennum (se Søndre Hennum), som i 1917 solgte til sønnen XX) Gunnar Hennum, f. 1879, g.m. Hilda Lovise Rød, f. 1880, d. 1961. Barn: Åse. I 1923 solgte han gården og overtok Tranby-Utenga, Stustad ble kjøpt av svogeren XXI) Olaf R. Overen, f. 1892, d. 1972, g.m. Margit Hennum, fnr. 1889. Barn Roar, I 1962 overtok sønnen XXII) Roar Overen, f. 1924.